Samtidig er det litt utfordrende siden et tall ikke nødvendigvis er “spot on” og 100% korrekt. Litt samme som når du måler 1m med tommestokken så kan det være 1m, 100cm eller 1000mm. Alle tre benevnelsene er fortsatt en meter, men oppløsningen er forskjellig.

 

Samtidig vil det være variasjon fra tommestokk til tommestokk, noe man merker fort om man har noen forskjellige. Og er det flere byggmestere involvert vil de ha hver sin måte å lese av tommestokken på. Alle leser nødvendigvis av riktig, men litt variasjon kan det likevel være. Frustrerende når man står det med to stolper som påstås å være like lange men ikke er det…

Men hva hvis du har et resultat på feks 9,4 og grenseverdien er 9,5? Måleusikkerheten er jo 0,2, da er det jo en viss sannsynlighet for at resultat kan være over 9,5 sant?

 

I slike tilfeller kan det være vanskelig å vite hvordan man skal tolke resultatet, og dette er opp til dere kunder. Noen tenker nok at ja, her er det en viss sannsynlighet for at vi er over grenseverdien på 9,5 mens noen tenker at ja, 9,4, det er under grenseverdien.

 

Hvordan dere som er kunder velger å håndtere slike tilfeller er ikke opp til oss på laboratoriet, men vi skal i alle fall prøve å veilede litt på denne siden.

 

Analyser for koliforme bakterier, E.coli, intestinale enterokokker og Cl. perfringens er ganske enkle å forholde seg til slik sett siden disse mikroorganismene uansett ikke skal være påvist i prøvene. Men for kimtall, pH, konduktivitet, turbiditet og fargetall er det litt annerledes og det finnes konkrete grenseverdier i drikkevannsforskriften. Vi har nedenfor laget noen illustrasjoner der vi prøver å forklare dette for de ulike metodene.

Det vi egentlig prøver å vise er at desto nærmere grenseverdien et resultat er, desto høyere er sannsynligheten for at det faktisk er over grenseverdien og vice versa at når det er rett over grenseverdien kan det også være under. Dette må dere som leser våre rapporter ta stilling til hvordan dere vil håndtere selv!