Det er jo slik at alle analyser har en usikkerhet ift resultatet. Det er ikke slik at hele prøven kan sies å ha samme resultat som den ene milliliteren eller volumet vi faktisk analyserer. Analysen er korrekt når det gjelder denne milliliteren/volumet, men det betyr ikke at alle milliliterene/volumet i flasken har samme resultat. Bakteriene er ikke homogent fordelt, og derfor har vi beregnet en måleusikkerhet. Måleusikkerheten forteller oss noe om hvor stor variasjon det er i en prøve, og tidligere har vi ikke hensyntatt måleusikkerheten når vi angir “innenfor” eller “utenfor” kravene i drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften angir for eksempel en grenseverdi på 100 CFU/ml for kimtall ved 22°C i drikkevann.

Det er jo slik at et kimtallsresultat som er 99 CFU/ml bare er basert på den ene milliliteren vi har tatt ut. Og det kan jo da være at hvis vi hadde tatt ut flere milliliter så hadde det kanskje vært flere resultater som var over 100 CFU/ml, som er grenseverdien i drikkevannsforskriften, noe som da ville bety at vår vurdering av resultatet ville forandret seg fra “innenfor” til “utenfor”. Ved resultater så tett opp mot grenseverdien er det tilnærmet 50% sannsynlighet for at resultatet er over grenseverdien.

Illustrasjonen under viser prinsippet vi kommer til å legge til grunn for samsvarsvurderinger fremover, og  illustrerer også risikoen ved å akseptere resultater i de ulike intervallene. Siden kimtallsanalysen er den analysen der måleusikkerheten er størst og risikoen for feilaktig aksept høyest velger vi å presentere denne her for å illustrere prinsippet. Tilsvarende figurer for andre analyser vil bli tilgjengelig for alle analyser på www.balab.no/samsvarsvurderinger innen 31.12.2023